Nyttig informasjon til deg som leier eller eier

Detaljer

Sist oppdatert torsdag 11. desember 2014 13:12

Denne siden blir en portal for deg som leter etter informasjon om hva du kan gjøre for din egen sikkerhet:

• Brannsikring av gårder/bygninger:  
  • Brannsikker bygård. I løpet av nærmeste framtid skal TBRT kontrollere de fleste bygårder i Trondheim. Brann- og redningstjenesten kan pålegge gårdeiere å utbedre brannsikkerheten. Bygårder med manglende brannsikring kan oppleve straffesanksjoner. Utfordringen med gårdene som ble oppført for ca hundre år siden, er hovedsakelig eldgamle sikringstiltak. Oftest er det kun fasaden som er i mur og mellom etasjene og i trapperommene er det som regel treverk. Få av byens 1890- gårder er oppgradert til dagens standard og med dagens levesett kan dette være en risiko. Hvis dørene inn til leilighetene er utette og det ikke finnes branndører i kjeller og på loft, får flammene raskt tak.
    
    Det handler om å jobbe brannforebyggende. Det er viktig å ha gode rutiner - kanskje er det lurt å gå den siste runden i hjemmet for å sjekke at alt er slått av før du legger deg? Eller sjekke at rømningsveiene er ryddige?
     
• Skorstein og feiing
  • Feiing og tilsyn
  • Fyring
  • Ildsted
  • Når kommer vi på besøk?

For  mer om punktene over, viser vi til denne siden. TBRT har ansvaret for feiing i Malvik, Klæbu. Trondheim, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu.

• Beredskap
  • Utrykning:  For at TBRT skal kunne utføre sine oppdrag er det avgjørende at utrykningskjøretøyene kommer fram i trafikken på en grei og smidig måte, samtidig som det er avgjørende at sikkerheten ivaretas. Vi vil understreke viktigheten av at utrykningskjøretøy kommer fort fram i trafikken ved utrykning til branner eller andre redningsaksjoner. Det er viktig at det gis fri vei slik at utrykningssjåføren kan holde en flyt gjennom trafikken. De fleste trafikanter er observante og aktpågivende, men det finnes dessverre unntak. I de tilfeller hvor utrykningskjøretøyene blir hindret i trafikken kan dette ofte skyldes ukonsentrerte sjåfører som eksempelvis ikke ser i speilet, spiller for høy musikk og/eller prater i mobiltelefon.

• Fremkommelighet Det er avgjørende at utrykningsbilene til Trøndelag brann- og redningstjeneste har god fremkommelighet helt fram til skadestedet. Det er spesielt viktig at etatens høydemateriell som stigebil og lifter får anledning til å plassere kjøretøyene på en hensiktsmessig måte. 
  
  Feilparkerte biler er av og til en utfordring med hensyn til vår fremkommelighet. Dette kan være eksempelvis biler som parkerer for langt fra fortauskanten eller el-biler som parkerer på tvers og ikke minst biler som parkerer for nært gatekryss. Brann- og redningstjenesten har et nært samarbeid med både Politi og Parkeringsetaten for å få fjernet kjøretøy som hindrer utrykningskjøring frem til et brann-eller ulykkessted.
  
  Manglende eller dårlig merking
  
  Det legges stor vekt på at utrykningssjåføren er godt kjent innenfor brann- og redningstjenestens ansvarsområde. Alikevel er det avgjørende at eier av bolig sørger for at gate- og husnummer er lett synlig fra veien, slik at det ikke blir kastet bort unødig tid på å lete. Sekundene teller!
  

• Brannvesenets dykkertjeneste
  • Å være brannkonstabel er å være faglært mann eller kvinne. En konstabel lærer ofte flere fag gjennom sin karriere. Alle oppgavene er like viktige, men noen funksjoner krever litt mer smidighet og styrke. Blant denne kategorien er etatens dykkere. Etaten har tre typer dykkere; røykdykkere, kjemikaliedykkere og redningsdykkere. Det som er felles for dykkerne er at de er godt beskyttet mot atmosfæren rundt seg med en skikkelig beskyttelsesdrakt i tillegg til en flaske på ryggen som inneholder pusteluft.
  • Røykdykkeren
  • Røykdykkeren er viktig når brannkonstablene slukker brann. Ofte er det mennesker inne i bygningene når bilene kommer fram til et brannsted. Da er det røykdykkerne som løper inn og henter ut mennesker. Dette kalles livreddende søk. Det er derfor vi spøkefullt sier at det er dykkerne som løper inn når andre løper ut. Ofte er det jo også slik at hvis en brann har startet inne i huset, kan den best slukkes innenfra. Da er også røykdykkerne gode å ha da de er spesialtrente for slike oppdrag.
  • Kjemikaliedykkeren
  • Kjemikaliedykkeren er viktig når det har oppstått en ulykke med stoffer som er farlige og skadelige for mennesker og/eller natur. Disse stoffene kan for eksempel være kjemikalier eller gasser. Slike stoffer finner vi nesten overalt i samfunnet i dag. Mest vanlig er ulykker med kjemiske prosessanlegg eller for eksempel at en tankbil velter. Sistnevnte fører ofte til lekkasjer. Kjemikaliedykkeren er i slike tilfeller trent på å tette lekkasjer og å sikre skadestedet. I den akutte fasen bistår også dykkerne med å fjerne de farlige stoffene fra skadestedet.
  • Redningsdykkeren
  • Redningsdykkeren er viktig når TBRT får beskjed om at noen har falt på sjøen/elva eller at noen holder på å drukne. Dette kan for eksempel være en bil som har kjørt utfor brygga, eller et barn som er savnet på en badeplass. Redningsdykkeren er i slike tilfeller trent i både frigjøring og i å søke etter personer under vann. Redningsdykkeren kan til og med søke under isen på vinterstid.
  • Brannstasjoner: Beredskapen er bygget opp rundt 7 brannstasjoner i Trondheim, Klæbu og Malvik, slik at innsatstid og tilgjengelig førsteinnsatsstyrke blir optimal. Skiftordningen er organisert igjennom fire vaktbrigader.  Stasjon 1: bilde, plassering og mannskap/oppgaver. Stasjon 2: bilde, plassering og mannskap. Stasjon 3: bilde, plassering og mannskap. Stasjon 4,5 og 6 og 7, likedan.

• Restverdiredning (RVR- tjeneste) I NÅR? kom den første RVR-bilen. Totalt er det registrert 19 RVR-biler på landsbasis. RVR tjenesten er et samarbeid mellom forsikring og brannvesen. Hensikten er å gjøre en best mulig jobb for de berørte. Jo tidligere inn med RVR- tjenesten, jo mindre skadeomfang/sekundærskader. RVR-tjenesten skal begrense skadene når de først har oppstått. En begrensning av skadene kan være oppsamling, utlufting, tildekking, tørking og ellers begrense korrosjonsskadene. Skadene stopper ikke selv om brannen er slukket. Ingen skade er så stor at den ikke kan begrenses. Det er RVR- tjenestens misjon i felt.
• Brannbiler og utstyr Brannbilenes kjennetegn Hvorfor har brannbilene nummer? Alle brannbilene i TBRT har et eget tosifret nummer. Dette finner du på siden av bilene. Dette systemet er laget for å se forskjell på bilene. Hva slags bil er det og hvilken stasjon hører den til? Det første sifferet forteller oss hvilken stasjon bilen hører til og det andre sifferet forteller oss hva slags brannbil dette er.
  
  Disse tallene er veldig viktige i brannvesenet, da bilene identifiseres utelukkende med dette nummeret så lenge bilen er i brannvesenets tjeneste. Dette gjør også kommunikasjonen effektiv.
  
• Risiko og samfunnssikkerhet
  • Hva er risiko? Risiko er enhver tenkbar hendelse". Risikobegrepet er bygget opp rundt to hovedelementer; Sannsynligheten for at en brann eller en ulykke kan oppstå og konsekvensene av slike.Folks holdning til risikosituasjoner er naturlig nok avhengig av hvorvidt risikoen er selvvalgt eller påtvunget. Det kan også være forskjell på opplevd risiko og reell risiko. Brann- og eksplosjonsvernloven legger opp til at dimensjonering og organisering av brannvesenet skal gjøres på grunnlag av en risikovurdering. Risikovurderingen vil i hovedsak dreie seg om å hindre:
  • Tap av mange menneskeliv
  • Store materielle skader
  • Driftsstans i vitale samfunnsfunksjoner
  • Store miljøødeleggelser
  • tap av uerstattelige kulturverdier

Det er naturlig å vektlegge:

• Risikoobjektenes antall, plassering og sikkerhetsnivå
• Spesielle objekters potensiale for storulykke
• Befolkningens sammensetning
• Forventet antall branner og ulykker
• Brann- og redningsetatens og andre beredskapsressursers evne til å håndtere hendelser
• Risikovurderingen skal avdekke behov for sikringstiltak i infrastruktur eller bygninger og om etablerte bereskapsordninger kan håndtere forventede hendelser. Det er en utfordring å tilpasse beredskapen til hurtige skifter i risikobildet. Evne til å håndtere hendelser må relateres til for eksempel storulykker i transportsektoren. Dette vil i fremtiden være dimensjonerende for brannvesenets bemanning og organisering i større grad enn mulige brannscenarier.
• Samfunnsutviklingen viser at man må ta høyde for ekstreme hendelser, men man kan ikke forvente at disse kan håndteres av den enkelte kommune. Vi kan utsettes for store branner og ulykker som følge av viljestyrte handlinger. Disse hendelsene bryter med tradisjonell risikotenkning på vesentlige punkter. De kan initieres av mentalt ustabile personer eller grupperinger som har forskjellige motiver for sine handlinger. Etatens reaksjonsmønster ved slike hendelser vil sannsynligvis ikke avvike nevneverdig fra standard prosedyrebrukt ved tradisjonelle hendelser.

• Trøndelag brann- og redningstjeneste har utarbeidet en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for kommunene vi opererer i. Denne analysen inneholder scenarier innenfor et sannsynlig spekter av hendelser. Brann- og redningstjenesten vil være den mest sentrale beredskapsressurs i håndteringen av de fleste av disse hendelsene. Begrensede faktorer for tjenestens evne til å håndtere hendelsene kan være:
• Mannskaper
• Kunnskaper
• Materiell
• Infrastruktur
• Fremkommelighet

I de fleste tilfellene vil mannskapstilgang være en begrensende faktor. Brann- og redningstjenesten er først og fremst organisert som en førsteinnsatsressurs. Nabobrannvesen og Sivilforsvaret vil være de viktigste forsterkningsressursene. Spesialkompetanse vil i en del tilfeller være aktuelt å hente inn fra bedrifter og andre organisasjoner.

I oversikten over branndøde i DSBs brannstatistikker for Norge ser man klart hvilke grupper av befolkningen som er mest utsatt for å omkomme i brann. I befolkningen som er eldre enn 16 år, er det flest menn som omkommer i branner. Menn er oftere involvert i dødsbranner hvor påvirkning av rusmidler/manglende årvåkenhet er en avgjørende faktor for årsaken til og utfallet av brannen.

Rusmisbrukere er en gruppe som er særlig utsatt for å omkomme i brann. Personer over 60 år er klart overrepresentert i statistikken. Denne gruppen er enkel å identifisere ut i fra alder og bør i så måte fortsatt være en målgruppe for informasjons- og motivasjonsarbeidet vårt i fremtiden.

Antall omkomne varierer ikke mye fra år til år. Vi har nullvisjon for antall branndøde i vårt område. Brannforebyggende og beredskapsmessig er det begrensninger i forhold til innbyggerantall, innbyggernes sammensetning og det bygningsmessige mangfoldet. De som omkommer i brann i Trondheim, malvik og Klæbu omkommer av andre årsaker enn det etaten normalt er herre over. 

• Antall påsatte branner  har variert gjennom årene. Fra en periode på 80-tallet hvor ildpåsettere utviste stor aktivitet i den gamle boligbebyggelsen, til de senere års aktivitet fra mer tilfeldig passerende som tenner på avtallsbeholdere og oppsamlet byggeavtall/materialer.
• Stortingsmelding nr.22 Samfunnssikkerhet Soria Moria-erklæringen understreker at regjeringens viktigste oppgave er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen vil legge vekt på samvirke og samordning for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå.
• LENKE TIL Stortingsmelding nr 22 "Samfunnssikkerhet"
• Lover og publikasjoner  (Statens bygningstekniske etat for Plan- og bygningsloven) http://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html
• 110- sentralen
  • Når du ringer og melder om brann eller ulykke: Operatør etterspør: Hvor – Hva – Hvem? Hvor har ting skjedd? - adresse Hva har skjedd? Hvem ringer? Vaktoperatøren vil først etterspørre adressen for hendelsen. Spørsmål to fra operatøren vil være "Hva" har skjedd, dette for å kunne sende tilleggsbiler og mannskaper i tilfelle spesielle hendelser som krever spesiell kompetanse. Til slutt vil operatøren etterspørre navn på innringer, noe som gjøres for å ha en kontaktperson for hendelsen.
    
  • Brannvesenet i beredskap. Nødmeldetjenesten har som hovedoppgave å motta nødmeldinger fra befolkningen og sørge for videreformidling av disse til utrykningsenhetene. Norge har i dag tre nødnummere - 110 - 112 og 113. 110 sentralen i Sør- Trøndelag er lokalisert i Trondheim, på hovedbrannstasjonen. I tillegg til nødmeldinger håndterer sentralen meldinger fra automatiske brannalarmanlegg og tekniske byggalarmer samt en rekke henvendelser om bistand fra brannvesen i distriktet vårt. Videre forsyner sentralen beredskapsstyrken med relevant informasjon før, under og etter oppdrag. Denne kommunikasjonen går enten på telefon eller samband. Dette kan være informasjon innhentet fra innringer eller lagret informasjon og bygning, skadested, kjøreruter, faremomenter, vannkummer, farlige stoffer og vindretning.
  • Sentralen har et digitalt kartverk med innringermarkering som gjør at den kan lose beredskapsstyrken til rett sted, dersom det er behov for dette.
  • 110- sentralen har idag et analogt radiosamband. Systemet har meget høy oppetid, men kan ikke skjermes mot avlytting.
  • Vi har også etablert GPS - flåtestyring for utrykningsenhetene og etablering av kommunikasjonslinjer mellom 110 -sentralen og utrykningsenhetene for overføring av kart, innsatsplaner etc.
  • 110 - sentralen kan kontinuering følge utviklingen på større skadesteder gjennom etablert webløsning.
  • 110 – sentralen samarbeider med vakthavende brigadeleder om driften, gjennom hele vakten. 110 – sentralen har til enhver tid oversikt over biler, og antall mannskaper på disse, om bilene er opptatt eller ledige, og andre ressurser.
  • Dette sammen med alle operatørenes brede brannmannserfaring, gjennomført befalsutdanning trinn 1 og alarmsentraloperatørkurs, gjør 110- sentralen i god stand til å gjøre en god jobb for befolkningen.
  • Alarmtilkobling til 110
  • Nødmeldesentralen har tilkoblet omlag Dette er alarmer som går på brann, heis, grunnvann og gassalarmer. De fleste er registrert som særskilte brannobjekter. Tilkoblingene er betalte tjenester styrt av en kontrakt som regulerer pris på tilkobling og gebyrsatser for unødige utrykninger, samt kvalitetskrav på tilkoblet utstyr og linjer. Opplysninger om disse kundene ligger i etatens database. Mer om sentralen finer du her.

• • Akutt forurensning (IUA)
• • Forurensningsloven pålegger kommunene en beredskap mot akutt forurensning, organisert utenfor den ordinære redningstjenesten, som en interkommunal ordning med -- vertskommuner. TBRT organiserer IUA region Sør- Trøndelag. Kystverket er overordnet myndighet for denne beredskapen og tar over ved større akutt forurensningshendelser.

Husk redningsvest når du skal ut i båt. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle ombord i båten (§5 Sjøvettregler). Har du ikke redningsvest, kan du leie en hos oss. Vi har alle størrelser.