Leksvik komm.svg           Indre Fosen

Rennebu komm.svg          Rennebu

Oppdal komm.svg           Oppdal

Trondheim          Trondheim

Malvik komm.svg          Malvik

Endring av hyppighet og frekvens på feiing og tilsyn

 

Endring av hyppighet og frekvens på feiing og tilsyn

Som en følge av forskriftsendring utfører feieavdelingen feiing og tilsyn basert på risiko. Tidligere var dette «behovsprøvd» og vurdert av feieren. Vi går ikke gatelangs lenger, da boenheter og bygninger har forskjellig frekvens ut fra risiko. Det vil si, selv om du ser at feieren er på besøk til naboen din, er det ikke sikkert vi skal besøke deg.

Dette gjelder ikke husstander og fritidsbygg i Rennebu kommune ennå, der differensiert gebyr er innført og kunder kan velge en hyppigere frekvens og betaler for dette.

Feiegebyr

Feieavdelingen vil sette kommunene i stand til å velge differensiert gebyr, men dette er opp til hver enkelt kommune å innføre.

Her er veiledningsteksten fra DSB:

Vurdering av risiko som grunnlag for å fastsette behov for feiing

Sannsynligheten for sotbrann påvirkes av mengden sot og eventuelt forekomsten av beksot i skorsteinen. Type ildsted, type brensel, trekkforhold og fyringsmønster er bakenforliggende årsaker til sotdannelsen. Sannsynligheten for at en skorsteinsbrann skal spre seg til å bli en bygningsbrann er avhengig av kvaliteten på skorsteinen (feilmontering, alder, tilstand, vedlikehold, type). Når man skal vurdere konsekvensen av en skorsteinbrann som sprer seg videre til en bygningsbrann må man ta hensyn til bygningstype og antall beboere som vil kunne bli rammet. Det vil kunne få større konsekvens dersom bygningen som brenner har flere bruksenheter brannen kan spre seg til, enn om det er en frittliggende fritidsbolig eller bolig. Spesielt stor konsekvens vil det kunne bli dersom fyringsanlegget ligger i et område med tett trehusbebyggelse uten tilfredsstillende branncelleinndeling eller brannseksjonering.

Vurdering av risiko som grunnlag for å fastsette behov for tilsyn

Når man skal vurdere sannsynligheten for bygningsbrann som starter som følge av fyringsanlegget må man vurdere flere forhold. Sannsynligheten vil være avhengig av kvaliteten til fyringsanlegget (feilmontering, alder, tilstand, vedlikehold, type), og fyringsmønster. Hvor mottagelig beboeren er for informasjon om bruk av riktig brensel og riktig fyring kan også påvirke vurderingen av hyppighet på tilsynet. Dersom det er mye sot i skorsteinen bør man finne bakenforliggende årsak.

Konsekvensvurderingen blir den samme som ved vurdering av behov for feiing av skorstein.

Hvilke parameter måler risiko

Forhåndsdefinerte kriterier

  • Byggverket fra lokal matrikkelkode (LMK)
  • Type bygg
  • Bygningsår
  • Antall etasjer
  • Antall boenheter
  • Bygningsmiljø: 1890– gård, Enten Tett trehusmiljø Eller Brannsmitteområde
  • Type skorstein

Kriterier som feier registrerer

  • Sotmengde
  • Statustekst (utført/ ikke utført)
  • Avvik
  • Kvaliteten på fyringsanlegget
  • Fyringsmønster

 

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Indre Fosen, Oppdal og Rennebu kommuner.

trondheim      Malvik      indre fosen        Rennebu      Oppdal

Logg inn